Rock fra 1970 til nå

Musikk har fulgt meg siden jeg var liten, og det skulle ikke gå mange årene før interessen for rock, spesielt hardrock ble vekket. Det var kanskje de kule plakatene og armbåndene som storebrødrene hadde som gjorde en frelst, og musikken i seg selv var helt rå. Mens vi fortsatt ikke var tørre bak øra, rocka vi til låter som I Wanna Be Somebody og Run to the Hills. Vi snakker selvfølgelig om W.A.S.P og Iron Maiden, og på ferden har det blitt mange flere bekjentskap. Vi skal se på musikken som gikk fra hardrock til metall gjennom mange år.

Rock fra 1970 til nå
Rock fra 1970 til nå

KISS

Mitt bekjentskap med KISS forbeholdt seg til albumet Destroyer. Det kom ut i 1976, men det var helt innafor 10 år senere. Her synes jeg låta Detroit Rock City var så kul. Den spilte jeg gang på gang på fatterens stereoanlegg.

Mötley Crue

Dette legendariske glamrock bandet var det som fikk øynene opp for rockelivet. Alt for ung til å forstå at det også handlet om rus og damer, var det likevel en skikkelig tøff gjeng med langhårete karer med sminke. Det går sikkert ikke an å komme utenom låta Girls, Girls, Girls, men mine favorittr var låter som Smokin in the Boys Room og Wild Side.

Metallica

Jeg kjøpte min første CD.plate på ferie i Europa, og det var Black Album fra Metallica. Opprinnelig et trash-metall-band som etter hvert fikk innpass i alle hjem. Favorittlåtene Battery og One blir aldri kjedelige å høre på selv den dag i dag. Dessuten digger jeg låta For Whom the Bell Tolls fra albumet Ride the Lightning fra 1984.

Danko Jones

Etter hvert som årene gikk, måtte vi gjennom både grunge og nu-metall. Det fikk meg litt mer inn på en slags rockabilly metal fra det kanadiske bandet Danko Jones. Fikk faktisk med meg en konsert på Rockefeller. Felles for disse bandene er at de kommer fra Nord-Amerika. Men i en periode var jeg influert av band fra Storbritannia også.

Andre band

Det er umulig å snakke om rock uten å komme inn på band som Radiohead, Skunk Anansie, Muse og Pink Floyd. Sistnenvte vekket også interessen for progressive rock og metall. Enten man står i Waters eller Gilmour basen, har alle Pink Floyd fans sine meninger. Personlig liker jeg begge stilene, og låter som High Hopes, Marooned, Time og Wish You Were Here, dedikert til Syd Barret som hadde gått bort, er fantastiske.

Progressivt metall har preget det jeg har hørt på de siste årene, og det er spesielt to band som går igjen, nemlig Dream Theater og Opeth. Heldigvis har jeg fått med meg begge bandene live, og jeg kan bare anbefale alle som ikke har hørt dem om å sjekke det ut. Her er det masse musikk å ta av, i en sjanger som har innspill av folkemusikk og ballader i seg. Hvis jeg skal beskrive progressivt metall videre, har jeg inntrykk av at musikerne er skolerte og svært dyktige på sitt felt. Ta bare trommisen Mike Portnoy (tidligere DT) og gitaristen Fredrik Åkesson. Rock on alle sammen!